BollahPinnsvin - Mitt liv og min hverdag. <3
Hjem Add Om meg Kontakt

0

Delmål 2 - KNUST

Bare en rein shoutout! Delmål nr. 2 er knust! 10 KILO borte ! WOW!

 

Nå kunne jeg reise ut og kjøpe meg jeans i str L... LARGE! Herremin, jeg har ikke brukt L i bukser på snart 8 år! Jeg er så stolt!


Keep going, sier jeg bare!

Det er vel snart på tide med et før - underveis bilde nå! Se hva jeg får til en dag! :)

  • 0

    Jenter kan ha kompiser - det er helt normalt!

    Hvorfor skal ikke gutter/menn og jenter/kvinner kunne være venner, uten at det skal være noe mer?

    Det er det store spørsmålet.. Hvorfor klarer ikke enkelte mennesker her i verden å se at det er helt normalt? 

    Jeg selv er oppvokst som en av gutta. Alltid vært en av gutta. Flere av mine nærmeste venner er gutter/mannfolk. Hvis Daniel plutselig skulle nektet meg å være med kompisene mine, vet jeg faktisk ikke hva jeg skulle gjort eller sagt. Det å være en av gutta har jo formet meg til å bli den jeg er idag. Om jeg da ikke skal få lov til å fortsette å prate med og henge med mine kompiser, ville det jo gjort meg til et helt annet menneske enn det jeg var når jeg traff Daniel.

    Så til dere mannfolka som ikke liker at damene deres har kompiser. Sjekka dere ut omgangskretsen de hadde når dere ble kjent med hverandre? Er jo det mennesket dere forelsket dere i. Ikke det mennesket du gjør henne til, ved å nekte hun å være med kompisene sine. Kompiser hun hadde lenge før du kom inn i bildet hennes. Ser du hvor feil det blir? 

    Dette går begge veier. Begge kjønn. Skjerp dere folkens. Det er faktisk ikke farlig å ha venner av motsatt kjønn. Det betyr ikke at man må hoppe i buksene på hverandre for det...

    Nå vil jeg si at dette ikke er tilfellet her hos oss! Daniel lar meg være med akkurat hvem jeg vil. Noe jeg setter så utrolig stor pris på. Han får være med de han vil, jeg får være med de jeg vil. Eneste som er kjedelig er at kompisene mine bor så langt unna. Det vil ta meg 1 time å kjøre for å møte de, noe som gjør at det ikke blir hverdagskost. 

       

    Jeg la ut et innlegg på facebook, hvor jeg spurte om de jeg hadde på min venneliste av gutter/mannfolk, som så på meg som ei venninne, eller har gjort det, kunne gitt meg en tommel opp. Og på under 20 minutter, hadde jeg over 20 thumbs up! Tenk om Daniel bare skulle trudd jeg hoppa i høyet med 20 stykker?

    Eller er det rett og slett en sykelig-sjalu person, som ville reagert på sånne ting? Hvor går grensa? 

     

    Jeg er kanskje av natur et menneske som har mindre intim-sone enn andre og kan derfor fort virke "flørtepus" om man ikke kjenner meg. Dette var Daniel klar over når han møtte meg, noe han også aksepterer. Fordi han stoler på meg. Og jeg stoler på han. Dessuten vil jeg ikke ha noen andre enn han.
    Jeg er glad i kompisene mine og det er noe jeg helt fint kan uttrykke for alle og en-hver. Betyr ikke at jeg er utro selv om jeg sier at jeg er glad i kompisene mine. Kjedelig å måtte gå rundt å ikke kunne vise at man er glad i og setter pris på vennene sine. Uavhengig av kjønn!

  • 1

    Jobb? Skole? Hjemme?

    Det sitter så langt inne. Jeg burde jo, fullføre siste året mitt så jeg ihvertfall får studiekompetanse. 

    Jeg føler at det er et så stort tiltak... Skolebenken liksom.. Men om jeg gjør det, kan jeg gå lenger hjemme med Thilde, for skolen kan taes på kveldstid.

    På en annen måte, så burde jeg ta meg en jobb for vi vil jo kjøpe oss hus etterhvert. Men per dags dato har jeg ikke helse til å jobbe. De jobbene jeg eventuelt kan ta, må jeg ha utdanning for å klare å få. Jeg føler at det begynner å bli kort med tid.. At om jeg skal bli ferdig med studiekompetansen, burde jeg gjøre det nå.. Men jeg er så usikker.

    Jeg prøver meg på en liste, men føler ikke at den hjelper så mye. Er det noen andre der ute som har vært i lignende situasjon? Eller kanskje har linker til relevant stoff på det store internett?

    For og imot å ta opp siste året fra videregående nå;

    For:

    Jeg blir ferdig med studiekompetansen, så CV'en vil se hel ut.
    Jeg kan søke studier videre for å få en faktisk utdanning.
    Kan gå hjemme lenger med Thilde.
    Det blir enklere å få en jobb etterpå(kanskje).

    Imot:

    Jeg trenger fast inntekt.
    Vil kjøpe hus og da må jeg ha jobb.
    Studielån er noe jeg egentlig har sagt at jeg aldri vil ha.
    Konsentrasjonsproblemer.
     

  • 4

    Livsstilsendring - Hvordan går det?

    Jeg er godt i gang med livsstilsendring! Jeg starta 1. Juni og har allerede klart å gå ned 8,3(!!!) kg, det er helt utrolig. Jeg er stolt av meg selv! Og det har jeg all rett til å være. *Klapp på skulderen til meg* Hvileplusen min har gått fra 78 (15.april) til 64(!!!) i dag.. Det er jo helt fantastisk. Hva rett mat og litt bevegelse kan gjøre med helsa.

    Idag på @mammahjerter (snapchat), har jeg snakket en del om mine erfaringer rundt endringene jeg har gjort. Og skal nå skrive alt ned her, bare med litt mer detaljer. 

    Hvorfor?
    Jeg har prøvd å gå ned i vekt i 7 år nå, på egen hånd, men har ikke klart det. Jeg har ikke alltid vært overvektig, men da jeg møtte veggen i 2008, falt livet sammen og jeg la på meg 60 kilo på rundt 1 år. Jeg har aldri klart å bli kvitt kiloene igjen etter den knekken. Jojo-slanking og alt man kan prøve på. Ingenting fungerer.


    Her var jeg nesten på mitt største, 2009. 

    Overvekt er en sykdom. Ja, det er en sykdom. De som har vært overvektige er de som har størst sjanse for tilbakefall. En gang overvektig, alltid overvektig. 
    Og med overvekt, kommer gjerne flere skavanker. 

    • Vond og skeiv rygg
    • Dårlige knær
    • Dårlige ankler
    • Pustevansker ved høypuls
    • Gallestein
    • Mindre mobil
    • Dårlig psyke

    Så nå hadde jeg fått nok. Når jeg ble gravid søkte jeg og jordmor om plass på sykelig overvekt på sykehuset i Tønsberg. Og jeg kom inn til vurdering!

    Det satt så langt inne å måtte "krype til korset" for å få hjelp av sykehuset. Jeg sa til meg selv at jeg aldri skulle la det gå så langt, men selvfølgelig klarte jeg å la det gå. Nå har jeg tatt steget og jeg angrer ikke et sekund! Nå skal helsa forhåpentligvis bli mye bedre. 


    Kursstart, juni 2017.

    Hva har jeg gjort?
    Ja, hva har jeg gjort hittil.. Jeg har kutta ut godteri, sjokolade og brus. Melkeprodukter er det minimalt inntak av. Jeg spiser grønnsaker, frukt og salat minst 4 ganger om dagen. Jeg spiser ytterst sjeldent brød og pasta. Spiser jeg potet og ris, er det minimalt, samme med saus. Bruker kun smør om jeg spiser brunost, og da er det minimalt. Steker mat i litt olje, eller lager mest mulig i stekovnen. 
    De på sykehuset har regnet ut at jeg har hvileforbrenning på 1725 kcal. Så jeg har lagt kalori inntaket mitt på ca 1500 kcal om dagen, og kan spise meg god og mett på dette. Regner ut med Lifesum de første gangene jeg lager maten, så jeg får en innføring i hvor mange kcal det er i maten. 


    Litt kjøtt, litt tilbehør og MASSE salat!

    Jeg går trilleturer for å få Thilde til å sove 2 -3 ganger om dagen. Prøver å få minst en tur på mer enn 4 kilometer daglig. Men passer godt på å få ordentlig med restitusjon. 

    Boikotter jeg alt?
    Nei, langt i fra. Jeg har mine dager hvor jeg bare MÅ ha litt ekstra. Eller et lite glass brus, et potetgullflak eller rett og slett kake i selskaper. Man er nødt til å kunne unne seg litt. Man må kose seg en gang i blant! 

    Anbefaler jeg andre å søke seg inn på sykehuset?
    Både ja og nei.
    Ja, hvis du virkelig vil og har motivasjonen til det. Uten motivasjon, kommer du ikke noe lenger på sykehuset enn du gjør selv hjemme. De har utrolig store hjelpe og støtte apparater, som vil være til stor hjelp for de som sliter med overvekt. 
    Nei, hvis du ikke er motivert. For da opptar du plassen noen andre kunne fått. Du må være motivert nok fordi til syvende og sist går alt på deg og hva du velger å gjøre ut av ting. 

     

    Hvis man virkelig vil, så får man det til! Jeg er på god vei, og håper jeg skal klare å komme meg enda lenger ! 

    Jeg gjør ikke dette bare for meg selv, men for Thilde! Så jeg kan være den beste mammaen for Thilde.
    Og når motivasjonen ligger i noe så herlig, hva kan man vel si eller gjøre da ? <3 STÅ PÅ!

  • 0

    Mammahjerter

    Vi er en liten gjeng mammaer som deler vår hverdag. Her får du være med oss på gode, onde, vonde, gale, flaue og herlige dager.
    Jeg er med på en Vlogg. Det er om alt og ingenting. Alt fra hva som opptar oss som private mennesker til større saker. Vil du følge oss? :)

    Du finner oss på SNAPCHAT på @mammahjerter

    Hvis du lurer på hva som skjer fra uke til uke eller dag til dag, kan du finne oss på Facebook også!
    TYKK HER!

  • 0

    Sommerferien er over

    Sommerferien er over. Hverdagen er tilbake. Daniel er ferdig i pappapermisjon, så jeg og Thilde er tilbake alene. Det går helt fint. 

    Sommerferien har vært kjempe fin. Noen småturer på hytta har det vært. Vi har vært 1,5 uke i Asker, hos mamma og pappa og vi har vært på Landsskytterstevnet i Førde i 8 dager. 

    På LS2017 (Landskytterstevnet) har det gått helt OK. Jeg skal si meg fornøyd siden det er første gang jeg skyter på et LS. :) Havna midt på alle lister. Så hverken best eller dårligst og det er jeg kjempe fornøyd med ! :) Personlig rekord på feltskyting fikk jeg også! GØY!

    Jeg kommer nok ikke til å skrive stort om ferien nå i dag. Men kan jo hende det kommer litt "tilbakeblikk" utover høsten.

    Til fredag er det tilbake til sykehuset. Kan vel si at jeg har "sluntra" litt nå i ferien. Med mat og alt sånt. Men jeg har vært kjempe flink til å holde meg i bevegelse! i Juli gikk jeg 125 km(!!) og hittil i August har jeg gått 44 km. Riktig nok ikke mye å skryte av nå i August, men tenker det skal ta seg opp litt nå utover.

    Her kommer et lite bildedryss fra sommeren min.

      

             

     




  • hits