BollahPinnsvin - Mitt liv og min hverdag. <3
Hjem Add Om meg Kontakt

0

Jenter kan ha kompiser - det er helt normalt!

Hvorfor skal ikke gutter/menn og jenter/kvinner kunne være venner, uten at det skal være noe mer?

Det er det store spørsmålet.. Hvorfor klarer ikke enkelte mennesker her i verden å se at det er helt normalt? 

Jeg selv er oppvokst som en av gutta. Alltid vært en av gutta. Flere av mine nærmeste venner er gutter/mannfolk. Hvis Daniel plutselig skulle nektet meg å være med kompisene mine, vet jeg faktisk ikke hva jeg skulle gjort eller sagt. Det å være en av gutta har jo formet meg til å bli den jeg er idag. Om jeg da ikke skal få lov til å fortsette å prate med og henge med mine kompiser, ville det jo gjort meg til et helt annet menneske enn det jeg var når jeg traff Daniel.

Så til dere mannfolka som ikke liker at damene deres har kompiser. Sjekka dere ut omgangskretsen de hadde når dere ble kjent med hverandre? Er jo det mennesket dere forelsket dere i. Ikke det mennesket du gjør henne til, ved å nekte hun å være med kompisene sine. Kompiser hun hadde lenge før du kom inn i bildet hennes. Ser du hvor feil det blir? 

Dette går begge veier. Begge kjønn. Skjerp dere folkens. Det er faktisk ikke farlig å ha venner av motsatt kjønn. Det betyr ikke at man må hoppe i buksene på hverandre for det...

Nå vil jeg si at dette ikke er tilfellet her hos oss! Daniel lar meg være med akkurat hvem jeg vil. Noe jeg setter så utrolig stor pris på. Han får være med de han vil, jeg får være med de jeg vil. Eneste som er kjedelig er at kompisene mine bor så langt unna. Det vil ta meg 1 time å kjøre for å møte de, noe som gjør at det ikke blir hverdagskost. 

   

Jeg la ut et innlegg på facebook, hvor jeg spurte om de jeg hadde på min venneliste av gutter/mannfolk, som så på meg som ei venninne, eller har gjort det, kunne gitt meg en tommel opp. Og på under 20 minutter, hadde jeg over 20 thumbs up! Tenk om Daniel bare skulle trudd jeg hoppa i høyet med 20 stykker?

Eller er det rett og slett en sykelig-sjalu person, som ville reagert på sånne ting? Hvor går grensa? 

 

Jeg er kanskje av natur et menneske som har mindre intim-sone enn andre og kan derfor fort virke "flørtepus" om man ikke kjenner meg. Dette var Daniel klar over når han møtte meg, noe han også aksepterer. Fordi han stoler på meg. Og jeg stoler på han. Dessuten vil jeg ikke ha noen andre enn han.
Jeg er glad i kompisene mine og det er noe jeg helt fint kan uttrykke for alle og en-hver. Betyr ikke at jeg er utro selv om jeg sier at jeg er glad i kompisene mine. Kjedelig å måtte gå rundt å ikke kunne vise at man er glad i og setter pris på vennene sine. Uavhengig av kjønn!

  • 1

    Jobb? Skole? Hjemme?

    Det sitter så langt inne. Jeg burde jo, fullføre siste året mitt så jeg ihvertfall får studiekompetanse. 

    Jeg føler at det er et så stort tiltak... Skolebenken liksom.. Men om jeg gjør det, kan jeg gå lenger hjemme med Thilde, for skolen kan taes på kveldstid.

    På en annen måte, så burde jeg ta meg en jobb for vi vil jo kjøpe oss hus etterhvert. Men per dags dato har jeg ikke helse til å jobbe. De jobbene jeg eventuelt kan ta, må jeg ha utdanning for å klare å få. Jeg føler at det begynner å bli kort med tid.. At om jeg skal bli ferdig med studiekompetansen, burde jeg gjøre det nå.. Men jeg er så usikker.

    Jeg prøver meg på en liste, men føler ikke at den hjelper så mye. Er det noen andre der ute som har vært i lignende situasjon? Eller kanskje har linker til relevant stoff på det store internett?

    For og imot å ta opp siste året fra videregående nå;

    For:

    Jeg blir ferdig med studiekompetansen, så CV'en vil se hel ut.
    Jeg kan søke studier videre for å få en faktisk utdanning.
    Kan gå hjemme lenger med Thilde.
    Det blir enklere å få en jobb etterpå(kanskje).

    Imot:

    Jeg trenger fast inntekt.
    Vil kjøpe hus og da må jeg ha jobb.
    Studielån er noe jeg egentlig har sagt at jeg aldri vil ha.
    Konsentrasjonsproblemer.
     

  • 0

    SE HIT!!! Ja du ja! Jeg vil si deg noe!

    Se hit! Ja du ja! Jeg vil si deg noe!

    DU er BRA nok! 

    Du og jeg, han og hun, de og oss og alle de andre. Vi er faktisk bra nok akkurat som vi er. 
    Man føler seg kanskje ikke bra nok, men man er faktisk det. 

    "Jeg synes du er kjempe flink!"
    "Du er så fin!"
    "Så pen du er i dag."
    "Wow! Så flink du er til å spise sunt!"
    "Jøss, jeg er så imponert over det du driver med!"


    Ikke svar med en unnskyldning! Vær så snill! 
    Svar heller med:
    "Takk! Det synes faktisk jeg også!"
    "Tusen takk, jeg setter pris på å høre det!"

    Vær litt stolt over det du har her i livet. Lær deg å sette pris på de små tingene. Klarer du det, kan du endre hele livssynet ditt. Ja, det er faktisk helt sant!

     

    Vi trenger alle litt anerkjennelse her i livet. Så ta den i mot med åpne armer. Si takk. Hvis noen sier at du er pen, så ikke unnskyld deg med at håret ditt er så fett i dag, eller at sminka ikke sitter "On fleak" som dissa stylistene kaller det. Men si takk! Ta det til deg, for du er faktisk bra nok!

     




    #fuckjanteloven

    Jeg er fortsatt stor! Men jeg er flink!
    Jeg ser bra ut! Selvom det ikke alltid føles sånn. Så gjør jeg det!
    Jeg veit jeg er flink, fordi jeg tar til meg tilbakemeldingene jeg får fra andre ! <3
     

  • 1

    Mitt mål - Min motivsajon

    Se her har jeg bare detti helt ut igjen. Det har skjedd så mye de siste dagene at jeg har bare "paja" rett ut på sofaen når kveldene har kommet. Men nå hadde jeg rett og slett dårlig samvittighet for at jeg ikke har blogga på en stund! Herlighet! Jeg får jo ikke lesere når jeg ikke blogger.

    Mat dagboka har detti helt ut og! Huff, beklager! Nå skal jeg prøve å skjerpe meg så fort hælja er over. For jeg skal skyte 2 stevner i morgen og 2 på søndag. Så jeg kan ikke garantere at jeg klarer å skrive noe igjen, før på mandag. På forhånd, unnskyld! Jeg skal komme sterkere tilbake!

     

    Jeg har fått et spørsmål, som jeg kunne tenke meg å dele med dere.

    Hva er målet?
    Har du et tall du vil gå ned i vekt eller er det heller det å komme i form og føle seg bra?

    Målet mitt.. Jeg har flere av de, men det å føle seg bra.. Er ikke det alles mål? Er ikke det noe alle ønsker seg?
    Jeg kan starte med å si det at jeg har en ting jeg må klare å endre er stemmen inni hodet mitt som sier:
    "Du veide 65 kg når du var godt trent, så da kan du veie 65 kg igjen!!"
    "Jeg kan veie 65 kg!!"

    Jeg må kutte ut akkurat DE stemmene. De tankene er det jeg sliter mest med! Det er 9 år sia jeg veide det. NI ÅR! Mye har skjedd med kroppen på de ni åra. Er ikke sikkert 65 kg er en vekt jeg kan leve godt med lenger. Så jeg må klare å slå fra meg de tankene.
    Ser jeg for meg et tall i hodet på hva jeg kunne tenkt meg å prøve nå?
    Ja!
    Skal jeg fortelle dere det? 

    Målene mine:

    1. Kunne jogge uten å få vondt.
    2. Kunne bruke klær som er M og mindre enn str 40.
    3. Komme inn i et sunt kosthold jeg kan leve med.
    4. Sette opp små delmål og nå de.
    5. 70 kg.

     

    Motivasjonen min. Hvor henter jeg den fra ? 

    Hva motiverer meg? Jo det skal jeg si dere, for det er nemlig flere ting som motiverer meg. Og jeg skal ærlig innrømme at motivasjonen er på topp om dagen! Jeg ser at endringene gir resultater jeg er kjempe fornøyd med!

    1. Jeg vil gifte meg i en brudekjole jeg kan føle meg smashing i.
    Vi har fortsatt ikke bestemt oss for hvilket år enda, så jeg har jo god tid der.

    2. Jeg vil ha flere barn. Thilde vil ha søsken. Ihvertfall en til.
    Sjukehuset anbefaler meg å gå ned en del i vekt før jeg eventuelt blir gravid igjen, så jeg ikke skal få nok et risikosvangerskap grunnet overvekt.

    3. Dere! Dere rundt meg, motiverer meg utrolig mye når jeg får feedback.
    Når jeg kan inspirere andre til å spise sunnere, være mer aktive og smile mer til livet. DET motiverer meg!
    Får jeg en kommentar fra noen om at de synes jeg gjør en god jobb, øker lysta mi til å fortsette det jeg driver med! 

     



    Jeg vil ønske dere ei riktig go' hælj! 
     


     

  • Madelen Berg

    Velkommen til mitt liv og mine tanker. Jeg er ei blid jente født en tropenatt i juli 1991. Ble mamma i november 2016 <3 Nyter livet på landet sammen med min forlovede og datteren våres. Bloggen vil inneholde alt fra mine tanker til min hverdag. Mammalivet, trening, mat, musikk, foto, bil og alt annet jeg driver med. :)

    bloglovin

    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg

    Design og koding: Ina Anjuta



    hits