hits

Mine Kategorier

Uten filter og langt ifra A4. #fuckjanteloven

Tankene mine

Hold ikke barnet hjemme fordi DU er lat

  • 19.03.2018 13:07 Skriv en kommentar
  • Jeg får ofte spørsmålet om hvorfor jeg leverer T i barnehagen klokken 07.00 når jeg selv går hjemme. Idag skal jeg fortelle dere hvorfor.

    T har det nemlig bedre i barnehagen, enn hjemme sammen med en kaffetørst og stuptrøtt mamma. Jeg holder henne ikke hjemme lenger enn nødvendig når hun har større glede av å være i barnehagen enn å være her hjemme. T er så glad i barnehagen og jeg klarer ikke å aktivisere henne på samme måte hjemme, som de gjør i barnehagen. Sosialt, læring og alt egentlig. 

     

    Man har jo også tilfellene hvor man hører om de som velger å holde barna hjemme fra barnehagen bare fordi foreldrene ikke gidder å levere de. Av ren latskap. Og det er dette jeg skal frem til med innlegget.
    De har ingen planer om å gå ut, leke, aktivisere eller lære barna noe nytt. De har heller ingen planer. Så skjønner de ikke hvorfor barna sliter med å komme seg inn i det sosiale i barnehagen. 

    Scenario:

    Jeg har fri og gidder ikke å levere ungen i barnehagen - i ren latskap. Så barnet mitt må være hjemme fordi jeg ikke orker å kjøre bil/ ta buss/ gå for å levere. 
    Jeg orker ikke å gå ut med barnet
    Jeg orker ikke å aktivisere barnet
    Jeg gidder ikke å leke med barnet
    Jeg har heller ikke orket til å prøve å lære barnet noe nytt

    Da spør jeg:
    Har ikke barnet da bedre av å være i barnehagen?

     


     

    Jeg må bare legge til at jeg sier ikke at man ikke kan ha barna hjemme fra barnehagen fordi man vil ha litt kvalitets tid med barna.
    Om barna har lange dager fra 07-16/17, fem dager i uka, så har de nok godt av å ha en dag hjemme eller en kort dag en gang i ny og ne. Fordi de blir eksponert for mye og har et veldig høyt aktivitetsnivå i barnehagen. Og de trenger selvfølgelig å slappe av å kun styre med sitt eget også.

     

    Jeg selv kan helt fint holde T hjemme en dag. Jeg er jo hjemme. Hvis jeg føler at T og jeg trenger litt tid sammen eller jeg ser at T er veldig sliten, hender det at jeg henter tidlig eller har henne hjemme. Men(!) da passer jeg på at dagen blir brukt til fordel for T. Hun må ha mer utbytte av å være hjemme, enn å være i barnehagen. Også vet jeg det som regel dagen i forveien.

     




    Men jeg står ikke opp en morgen og sier; 
    Nei, i dag orker jeg ikke å levere T i barnehagen. Så hu får bare sitte på gulvet her hjemme å leke for seg selv. For ut døra skal jeg hvertfall ikke!

    Kan det da kanskje falle deg inn at barnet har det bedre i barnehagen, i stedet for å være hjemme med en lite motiverende forelder? 

     


     

    Det er også helt greit å velge å ikke ha barnet i barnehage, fordi man selv går hjemme. Men da har man som regel ikke søkt om 100% barnehageplass.
    Og de som velger å ikke søke barnehageplass sørger jo for å passe på sosialisering, aktivisering og barnas behov. 
    Jeg var selv i de tanker om å ikke søke barnehageplass til T, fordi jeg går hjemme. Så dette er ikke for å tråkke på de som ikke har barna i barnehagen. 

     

     

    Jeg har jo skrevet et innlegg tidligere angående det å aktivisere barna. Hvor lite som faktisk skal til for å glede de små. Det kan dere lese her. Så det kan jo være noe til ettertanke når man velger å ikke levere barna i barnehagen, fordi man selv vil sitte på rumpeskinka hjemme uten å gjøre noe. Aktiviser barna dine. 30-60 minutter ute. Les ei bok. La de utfordre seg selv, også hjemme. Sammen med foreldrene sine. Er de hjemme og trenger å ha det stille og rolig, er jo selvfølgelig dette noe man gir barna sine! Men det er snakk om å sette barnets behov fremfor dine egne.

     

    Og med dette ønsker jeg dere en riktig god mandag! 

    Gratisdesignet

  • Publisert: 19.03.2018, 13:07
  • Kategori: Tankene mine
  • 8 kommentarer
  • Tankene mine

    Hjemlengsel?

  • 05.03.2018 14:40 Skriv en kommentar
  • Det å forsvinne med memorylane, som det også kan kalles, kan ofte føre til mange tanker og minner.

    Følelsene og tankene får kroppen og hodet til å reagere på så mange måter.

    Glede
    Latter
    Tristhet
    Raseri og sinne
    Lengsel

    Idag vil jeg skrive litt om lengsel.

    Hva vil det si å lengte etter noe? 

    Jeg lengter ikke nødvendigvis etter 1 person. De er flere... De er venner.. Eller de var - venner. Lengter etter tida alle var venner. Man kunne bare slenge seg i bilen / på bussen / på toget eller hva enn man brukte som fremkomstmiddel - og dra på besøk. Det hadde ikke noe å si om de allerede hadde besøk, for alle var venner og bekjente. Også var det bare en svipptur. Både når jeg bodde på Romerike og når jeg bodde i Asker. Man brukte bare en 30-40 min for å møte noen av de som bodde lengst unna, så man kunne møtes i ukedagene. Så det å opprettholde vennskapene der oppe, gikk jo helt fint.

    Men så flytta jeg til Vestfold... Nå er alle så langt unna. 
    Misforstå meg rett. Jeg har fått nye venner og egen familie som jeg er veldig glad i! Ville ikke vært foruten. Men man savner jo det å bo nærmere Asker/Romerike, fordi man savner det gamle. Å møte de gode gamle vennene som man møter kanskje 1 gang i året eller sjeldnere.. 

    Jeg tror jeg har funnet riktig ord, om jeg sier at jeg har litt hjemlengsel. 

    For noen uker siden, hadde jeg besøk av et venne par med sine barn. Jeg regna på det og fant ut at det er 13 år siden jeg møtte Lars første gangen. Og allerede 9 år siden Lars dro med seg Tina på festen min. Vi har alltid vært venner, til tross for perioder vi har gått uten å prate sammen. Vi møtes sjeldent, men snakker sammen som om det bare var noen timer siden vi så hverandre sist. 

    Men den helga satte i gang tankene på hvor mye jeg savner, at det bare var å slenge seg i bilen - også var de bare 20 minutter unna. Til en hver tid, uansett. 

     


     

    Min egen familie er jo ikke her nede i Vestfold. Jeg må kjøre over 1 time for å komme hjem. Og ja selvfølgelig var jeg klar over dette når jeg flytta - så det er jeg klar over. Men man kjenner litt ekstra på savnet, fra tid til annen. Jeg ville jo ikke vært foruten livet her nede. Vennene, den nye familien min og familien jeg har vært så heldig å få bli en del av. <3

    Noen spør meg om jeg har planer om å flytte tilbake til Asker/Romerike - den veien. Og nei. Det har jeg ikke. Jeg har valgt å starte en familie her i Vestfold. Hadde jeg ikke ønsket det, hadde jeg bedt Daniel bli med meg tilbake til gamle trakter, før vi fikk barn. Thilde har startet sitt liv i Vestfold. Hun går i barnehage - med de hun skal starte på barne og ungdomsskole med. Jeg vil gjøre alt for at Thilde skal få en trygg og god oppvekst, uten masse flytting fra sted til annet. 

    Det vil også si, at om noe skulle skjedd Daniel eller vårt forhold. Vil jeg fortsatt bli her nede, for Thilde sitt beste. <3

    Man kan ha en lengsel og et stort savn - uten å ønske at man skal kunne flytte hjemover til gamle trakter. For jeg har det veldig fint her, og trives så godt. <3 Men det er lov å kjenne på hjemlengsel og savn fra tid til annen. :) 

    Gratisdesignet

  • Publisert: 05.03.2018, 14:40
  • Kategori: Tankene mine
  • 1 kommentarer
  • Tankene mine

    Tappa for energi

  • 20.11.2017 22:39 Skriv en kommentar
  • Nå ligger jeg faktisk i senga og blogger. Det er det jeg har energi til.

    Hva skjedde?

    Har jeg møtt veggen nå?

    Eller er jeg bare utmattet?

    Møter man veggen fordi man er utmattet?

    Jeg vi si både ja og nei. Jeg har nok ikke møtt veggen, men jeg er så sliten og utmattet at jeg kommer til... å møte veggen om jeg ikke slapper av.

    Jeg sover, men blir ikke uthvilt. Har tatt blodprøver for under 1 måned siden, så jeg skal ikke ha vitaminmangel. Tenker jeg må ta prøver på nytt - for å dobbeltsjekke. Det skjer rett og slett for mye rundt meg.

    Jeg må roe ned, sier kroppen. Sil-blødd neseblod i 2 døgn på rad. Jeg blør aldri neseblod. Ikke før kroppen sier at det er nok. Så nå skal jeg roe meg ned. Slappe av - skal i hvertfall prøve. Bestilte meg time hos osteopaten igjen idag også, kjent litt på ryggen og høyre beinet de siste dagene. Så skal dit i morgen.

    Det er lenge sia jeg har vært her jeg er nå, på sliten-skalaen. Flere som har en sånn skala?

    Så beklager at det er litt stille, men jeg samler energi. Jeg prøver så godt jeg kan. Energien jeg klarer å samle opp, går til Thilde <3

    Energi vokser visst ikke på trær. Ikke når man allerede har begynt å tørke jorda det gror i.

    God natt<3

    Gratisdesignet

  • Publisert: 20.11.2017, 22:39
  • Kategori: Tankene mine
  • 0 kommentarer
  • Tankene mine

    Små gleder er viktig

  • 16.10.2017 20:59 Skriv en kommentar
  • Tenk hvor lite som skal til for å glede et barn. En liten tur ut, kanskje bare for 45 minutter eller vel så det, kan være nok til å gjøre dagen deres så mye bedre. Aktivitetsnivået deres kan gå opp betraktelig, hvis foreldre tar seg selv i nakken og går ut selv. Du taper faktisk ingenting som forelder å gå ut med barnet ditt i 30 minutter. Du vinner faktisk mange gode minner. Kanskje tilogmed egen lærdom. Det er jo ikke bare barn som lærer. Vi alle lærer til vi forlater denne jord. Hver dag lærer vi noe nytt. Så hvorfor ikke lære med barnet ditt? 

    Tenk så gøy å kunne prøve å gå ute for første gang. Kjenne på vinden, regnet, gresset og grusen. Det å kunne kjenne på elementene hjemme, sammen med mor og far. Ikke bare i barnehagen. Det er ikke kun i barnehagen barna skal ha mulighet til å utfolde seg. Mor og far har også mye å si der. De skal kunne føle seg trygge på mor og far, både ute og inne. 

    Det å ta med barna ut, jeg ser det så godt på Thilde. Med en gang vi går ut døra hjemme, peker hun og sier "Oooh!" til alt hun vil se og ta på. Det å kunne vandre litt ute i hagen med hun på armen for å vise at bladet på treet kan falle ned på bakken. At gresset er vått og kan stikke litt. At pip-pip'en i boka inne i stua, faktisk flyr i lufta ute. Kunne se på den store brrommen (traktoren) på nært hold. Jeg ser hvor mye det gleder Thilde.

    Så jeg vil så veldig minne dere på, hvor lite som skal til. For å glede det lille, men fantastisk store, hjertet til barna.

      

    Er det noe jeg faktisk er oppriktig lei meg for, så er det at jeg har pådratt meg pelsdyr allergi i voksen alder. Thilde får aldri den gleden jeg har hatt, med å vokse opp med hund eller katt. Vi har jo katter ute, men de får jo ikke vært inne sammen med oss. Jeg skulle så veldig ønske at vi kunne hatt hund igjen. Tomrommet er stort når man er født og oppvokst med å ha hunder rundt seg, men ikke lenger kan skaffe seg ny grunnet helse.

    Så vi passer på at Thilde får gå ut å hilse på hunder, katter, hester og andre dyr, når mulighetene er der. Sånn sett er vi heldige som har mange dyr rundt oss. Både her i Andebu og i familiene våres. Og kanskje jeg en vakker dag, har funnet en løsning på allergien min? Kanskje jeg kan ha hund igjen en dag. Det er viktig å leve i håpet. <3

    Og jeg ser hvor mye det betyr for henne. Hun står i vinduer og roper "VOVV-VOVV" og blir så glad at hun omtrent tisser i bleia, det er jeg sikker på. Ser hun en traktor så brommer hun mens hun hopper opp og ned. De små tingene. De er så viktige. Når vi går for å hilse på hestene, skriker hun av glede og spenner hele kroppen. "Iiiiilh" er lyden som kommer da.

    Og det varmer mor og far's hjerter. Vi gjør noe riktig, når de er så glade for å kunne gå ut å oppleve både vær, elementer og dyr.
    Natur, tenker jeg vi kaller det. 

     

    Gleder - kommer i både små og store pakker <3

    Gratisdesignet

  • Publisert: 16.10.2017, 20:59
  • Kategori: Tankene mine
  • 10 kommentarer
  • Tankene mine

    Jenter kan ha kompiser - det er helt normalt!

  • 22.08.2017 22:25 Skriv en kommentar
  • Hvorfor skal ikke gutter/menn og jenter/kvinner kunne være venner, uten at det skal være noe mer?

    Det er det store spørsmålet.. Hvorfor klarer ikke enkelte mennesker her i verden å se at det er helt normalt? 

    Jeg selv er oppvokst som en av gutta. Alltid vært en av gutta. Flere av mine nærmeste venner er gutter/mannfolk. Hvis Daniel plutselig skulle nektet meg å være med kompisene mine, vet jeg faktisk ikke hva jeg skulle gjort eller sagt. Det å være en av gutta har jo formet meg til å bli den jeg er idag. Om jeg da ikke skal få lov til å fortsette å prate med og henge med mine kompiser, ville det jo gjort meg til et helt annet menneske enn det jeg var når jeg traff Daniel.

    Så til dere mannfolka som ikke liker at damene deres har kompiser. Sjekka dere ut omgangskretsen de hadde når dere ble kjent med hverandre? Er jo det mennesket dere forelsket dere i. Ikke det mennesket du gjør henne til, ved å nekte hun å være med kompisene sine. Kompiser hun hadde lenge før du kom inn i bildet hennes. Ser du hvor feil det blir? 

    Dette går begge veier. Begge kjønn. Skjerp dere folkens. Det er faktisk ikke farlig å ha venner av motsatt kjønn. Det betyr ikke at man må hoppe i buksene på hverandre for det...

    Nå vil jeg si at dette ikke er tilfellet her hos oss! Daniel lar meg være med akkurat hvem jeg vil. Noe jeg setter så utrolig stor pris på. Han får være med de han vil, jeg får være med de jeg vil. Eneste som er kjedelig er at kompisene mine bor så langt unna. Det vil ta meg 1 time å kjøre for å møte de, noe som gjør at det ikke blir hverdagskost. 

       

    Jeg la ut et innlegg på facebook, hvor jeg spurte om de jeg hadde på min venneliste av gutter/mannfolk, som så på meg som ei venninne, eller har gjort det, kunne gitt meg en tommel opp. Og på under 20 minutter, hadde jeg over 20 thumbs up! Tenk om Daniel bare skulle trudd jeg hoppa i høyet med 20 stykker?

    Eller er det rett og slett en sykelig-sjalu person, som ville reagert på sånne ting? Hvor går grensa? 

     

    Jeg er kanskje av natur et menneske som har mindre intim-sone enn andre og kan derfor fort virke "flørtepus" om man ikke kjenner meg. Dette var Daniel klar over når han møtte meg, noe han også aksepterer. Fordi han stoler på meg. Og jeg stoler på han. Dessuten vil jeg ikke ha noen andre enn han.
    Jeg er glad i kompisene mine og det er noe jeg helt fint kan uttrykke for alle og en-hver. Betyr ikke at jeg er utro selv om jeg sier at jeg er glad i kompisene mine. Kjedelig å måtte gå rundt å ikke kunne vise at man er glad i og setter pris på vennene sine. Uavhengig av kjønn!

    Gratisdesignet

  • Publisert: 22.08.2017, 22:25
  • Kategori: Tankene mine
  • 0 kommentarer
  • Tankene mine

    Jobb? Skole? Hjemme?

  • 17.08.2017 19:32 Skriv en kommentar
  • Det sitter så langt inne. Jeg burde jo, fullføre siste året mitt så jeg ihvertfall får studiekompetanse. 

    Jeg føler at det er et så stort tiltak... Skolebenken liksom.. Men om jeg gjør det, kan jeg gå lenger hjemme med Thilde, for skolen kan taes på kveldstid.

    På en annen måte, så burde jeg ta meg en jobb for vi vil jo kjøpe oss hus etterhvert. Men per dags dato har jeg ikke helse til å jobbe. De jobbene jeg eventuelt kan ta, må jeg ha utdanning for å klare å få. Jeg føler at det begynner å bli kort med tid.. At om jeg skal bli ferdig med studiekompetansen, burde jeg gjøre det nå.. Men jeg er så usikker.

    Jeg prøver meg på en liste, men føler ikke at den hjelper så mye. Er det noen andre der ute som har vært i lignende situasjon? Eller kanskje har linker til relevant stoff på det store internett?

    For og imot å ta opp siste året fra videregående nå;

    For:

    Jeg blir ferdig med studiekompetansen, så CV'en vil se hel ut.
    Jeg kan søke studier videre for å få en faktisk utdanning.
    Kan gå hjemme lenger med Thilde.
    Det blir enklere å få en jobb etterpå(kanskje).

    Imot:

    Jeg trenger fast inntekt.
    Vil kjøpe hus og da må jeg ha jobb.
    Studielån er noe jeg egentlig har sagt at jeg aldri vil ha.
    Konsentrasjonsproblemer.
     

    Gratisdesignet

  • Publisert: 17.08.2017, 19:32
  • Kategori: Tankene mine
  • 1 kommentarer
  • Tankene mine

    SE HIT!!! Ja du ja! Jeg vil si deg noe!

  • 24.07.2017 22:52 Skriv en kommentar
  • Se hit! Ja du ja! Jeg vil si deg noe!

    DU er BRA nok! 

    Du og jeg, han og hun, de og oss og alle de andre. Vi er faktisk bra nok akkurat som vi er. 
    Man føler seg kanskje ikke bra nok, men man er faktisk det. 

    "Jeg synes du er kjempe flink!"
    "Du er så fin!"
    "Så pen du er i dag."
    "Wow! Så flink du er til å spise sunt!"
    "Jøss, jeg er så imponert over det du driver med!"


    Ikke svar med en unnskyldning! Vær så snill! 
    Svar heller med:
    "Takk! Det synes faktisk jeg også!"
    "Tusen takk, jeg setter pris på å høre det!"

    Vær litt stolt over det du har her i livet. Lær deg å sette pris på de små tingene. Klarer du det, kan du endre hele livssynet ditt. Ja, det er faktisk helt sant!

     

    Vi trenger alle litt anerkjennelse her i livet. Så ta den i mot med åpne armer. Si takk. Hvis noen sier at du er pen, så ikke unnskyld deg med at håret ditt er så fett i dag, eller at sminka ikke sitter "On fleak" som dissa stylistene kaller det. Men si takk! Ta det til deg, for du er faktisk bra nok!

     




    #fuckjanteloven

    Jeg er fortsatt stor! Men jeg er flink!
    Jeg ser bra ut! Selvom det ikke alltid føles sånn. Så gjør jeg det!
    Jeg veit jeg er flink, fordi jeg tar til meg tilbakemeldingene jeg får fra andre ! <3
     

    Gratisdesignet

  • Publisert: 24.07.2017, 22:52
  • Kategori: Tankene mine
  • 0 kommentarer
  • Tankene mine

    Mitt mål - Min motivsajon

  • 16.06.2017 21:54 Skriv en kommentar
  • Se her har jeg bare detti helt ut igjen. Det har skjedd så mye de siste dagene at jeg har bare "paja" rett ut på sofaen når kveldene har kommet. Men nå hadde jeg rett og slett dårlig samvittighet for at jeg ikke har blogga på en stund! Herlighet! Jeg får jo ikke lesere når jeg ikke blogger.

    Mat dagboka har detti helt ut og! Huff, beklager! Nå skal jeg prøve å skjerpe meg så fort hælja er over. For jeg skal skyte 2 stevner i morgen og 2 på søndag. Så jeg kan ikke garantere at jeg klarer å skrive noe igjen, før på mandag. På forhånd, unnskyld! Jeg skal komme sterkere tilbake!

     

    Jeg har fått et spørsmål, som jeg kunne tenke meg å dele med dere.

    Hva er målet?
    Har du et tall du vil gå ned i vekt eller er det heller det å komme i form og føle seg bra?

    Målet mitt.. Jeg har flere av de, men det å føle seg bra.. Er ikke det alles mål? Er ikke det noe alle ønsker seg?
    Jeg kan starte med å si det at jeg har en ting jeg må klare å endre er stemmen inni hodet mitt som sier:
    "Du veide 65 kg når du var godt trent, så da kan du veie 65 kg igjen!!"
    "Jeg kan veie 65 kg!!"

    Jeg må kutte ut akkurat DE stemmene. De tankene er det jeg sliter mest med! Det er 9 år sia jeg veide det. NI ÅR! Mye har skjedd med kroppen på de ni åra. Er ikke sikkert 65 kg er en vekt jeg kan leve godt med lenger. Så jeg må klare å slå fra meg de tankene.
    Ser jeg for meg et tall i hodet på hva jeg kunne tenkt meg å prøve nå?
    Ja!
    Skal jeg fortelle dere det? 

    Målene mine:

    1. Kunne jogge uten å få vondt.
    2. Kunne bruke klær som er M og mindre enn str 40.
    3. Komme inn i et sunt kosthold jeg kan leve med.
    4. Sette opp små delmål og nå de.
    5. 70 kg.

     

    Motivasjonen min. Hvor henter jeg den fra ? 

    Hva motiverer meg? Jo det skal jeg si dere, for det er nemlig flere ting som motiverer meg. Og jeg skal ærlig innrømme at motivasjonen er på topp om dagen! Jeg ser at endringene gir resultater jeg er kjempe fornøyd med!

    1. Jeg vil gifte meg i en brudekjole jeg kan føle meg smashing i.
    Vi har fortsatt ikke bestemt oss for hvilket år enda, så jeg har jo god tid der.

    2. Jeg vil ha flere barn. Thilde vil ha søsken. Ihvertfall en til.
    Sjukehuset anbefaler meg å gå ned en del i vekt før jeg eventuelt blir gravid igjen, så jeg ikke skal få nok et risikosvangerskap grunnet overvekt.

    3. Dere! Dere rundt meg, motiverer meg utrolig mye når jeg får feedback.
    Når jeg kan inspirere andre til å spise sunnere, være mer aktive og smile mer til livet. DET motiverer meg!
    Får jeg en kommentar fra noen om at de synes jeg gjør en god jobb, øker lysta mi til å fortsette det jeg driver med! 

     



    Jeg vil ønske dere ei riktig go' hælj! 
     


     

    Gratisdesignet

  • Publisert: 16.06.2017, 21:54
  • Kategori: Tankene mine
  • 1 kommentarer